De fleste har kjent på følelsen av å våkne etter en natt med lite søvn. Det henger i resten av dagen og dagens gjøremål kan ofte bli vanskeligere å få gjennomført. Både mennesker og dyr får tydelige fysiske symptomer dersom de ikke får sove lenge nok, og dersom det blir et vedvarende problem kan man bli syk.
1.Glemme
Søvnen hjelper deg til å glemme irrelevante detaljer. I løpet av en dag tar man inn veldig mye informasjon, og mye av dette er det ikke nødvendig å lagre til senere. Å glemme irrelevante detaljer gjør også at man rydder plass til dagen etter, når man skal ta i mot ny informasjon igjen.
2.Hukommelse og læring
Søvn er også viktig for hukommelse, lagring av ny relevant informasjon og for å lære nye ting. Søvn er også viktig for å lære nye ting og for lagring av ny relevant informasjon. For at man skal huske og ta med seg det man har lært videre, er det viktig med god søvn både før og etter læring.
3.Reaksjonsevne
Forskning viser at for lite søvn svekker både konsentrasjonen, oppmerksomheten og reaksjonsevnen. Man kan risikere å gjøre farlige feil med for lite søvn. I en studie fikk 238 deltakere i oppgave å ta ulike skritt i riktig rekkefølge, uten å miste plassen sin på gulvet tross forstyrrelser. Om kvelden var det 15% av gruppen som kom ut av det og gjorde feil.
Deretter delte forskerne deltakerne inn i to grupper. Den ene gruppen fikk ikke sove i det hele tatt om natten, mens den andre gruppen dro hjem og sov som normalt. Deretter fikk deltakerne den samme øvelsen på nytt neste morgen. Gruppen som ikke sov om natten gjorde dobbelt så mange feil som kvelden før. Andelen som gjorde feil var 30%. Det var ingen forskjell fra kvelden før for gruppen som hadde sovet som normalt om natten.
Tretthet og slitenhet i perioder er noe de fleste opplever. Dette kan komme av ulike årsaker. For noen er det et resultat av livsstilsfaktorer som søvn, kosthold og fysisk aktivitet, mens i noen tilfeller kan det være behov for et legebesøk.
Det finnes mange potensielle årsaker til at man føler seg trøtt. Kanskje har du en travel jobb med mye ansvar, problemer med søvn eller kanskje du er småbarnsforelder. Dette er eksempler på mer åpenbare årsaker til tretthet i hverdagen. Å kjenne seg trøtt og sliten over tid kan påvirke livskvaliteten og gå ut over gjøremål.
Tretthet og for lite søvn
Søvnproblemer er utbredt i dagens samfunn. Mangel på søvn er en av hovedgrunnene til at folk føler seg trøtt og sliten hele tiden. Det er estimert at nærmest en tredjedel av alle nordmenn ikke får nok søvn hver natt. Selv om det finnes variasjoner, trenger de fleste voksne personer 7-8 timer uavbrutt søvn for å føle seg opplagt dagen etter.
Søvnapneog tretthet
Søvnapne er en søvnsykdom som gjør at man stopper, og deretter starter å puste mens man sover. Et av symptomene på søvnapne er netopp at man våkner etter en lang natt søvn uten å føle seg uthvilt. Det er mange som plages av søvnapne uten å være klar over det. Det er viktig å huske på at man ikke trenger å ha søvnapne selvom man våkner om morgenen uten å føle seg uthvilt, men dersom man har en mistanke bør man ta en tur til legen.
Infeksjonog tretthet
Når man er syk jobber kroppen hardt for å overkomme infeksjonen. Dette gjør at man føler seg trett og sliten. Har man for eksempel influensa, kan det ta en stund å komme seg i etterkant. Kroppen vil derfor kreve ekstra hvile.
Anemi
Anemi er også en potensiell årsak til lite energi i hverdagen. Anemi er forårsaket av lave nivåer av hemoglobin som frakter oksygen gjennom blodstrømmen. Når man har anemi får man levert utilstrekkelige mengder med oksygen til hjernen, musklene eller annet kroppsvev. Dette kan føre til uttalt tretthet. Mistenker du anemi, kan det være lurt å få sjekket jernnivået hos legen.
Medisinske sideeffekter
Mange medikamenter kan forårsake tretthet og døsighet. Dette kan inkludere medisiner for blodtrykk, smerte, angst og depresjon. Dersom et av dine medikamenter forårsaker tretthet, bør du diskutere alternativer med legen din.
Depresjon og angst
Psykisk sykdom som depresjon og angst kan gå ut over energinivået og gjøre at man føler seg trettere enn normalt. Det er veldig viktig å ta vare på sin mentale helse og søke hjelp ved behov. Bedre mental helse kan gjøre at energinivået blir høyere, og at man fungerer bedre. Et sunt og variert kosthold, helsehjelp og fysisk aktivitet kan være veldig hjelpsomt.
Kronisk utmattelsessyndrom
Kronisk utmattelsessyndrom kan føre til uttalt tretthet, depresjon og smerter. Årsaken til syndromet er foreløpig ukjent, men dersom man mistenker at man er rammet bør man kontakte og få hjelp av helsepersonell.
Hva du kan gjøre for å føle deg mer opplagt
1) Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet kan bidra til at du får mer energi. Moderate aktiviteter som jogging, rask gange, sykling og trenging med lettvekter kan gi deg mer energi. Du bør alltid lytte til kroppen din og snakke med legen dersom du mistenker sykdom før du starter et nytt treningsprogram.
2) Sunt og variert kosthold
Et sunt og variert kosthold som er rik på komplekse karbohydrater, rent protein og sunt fett er viktig for å holde på energinivået gjennom dagen.
3) Legg deg tidligere
Du bør prøve legge deg til rett tid hver kveld slik at du får nok søvn. Dersom du synes det er vanskelig å sovne, kan det være lurt å legge seg til omtrent samme tid hver kveld.
4) Sett av tid til avslapning
Du bør sørge for å sette av litt tid til avslapning hver dag. Dette vil hjelpe deg med å redusere stress og gi deg mer energi.
Å følge seg trøtt og sliten i perioder er normalt og kan være knyttet til en travel hverdag, lite søvn eller lite aktivitet med mer. I noen tilfeller kan det ligge en medisinsk årsak bak. Dersom du mistenker sykdom, bør lege kontaktes.
Topptur og høst er en god kombinasjon. Planlegger du toppturer fremover? Det kan by på flere helsefordeler, både fysisk og psykisk.
Med mer behagelig temperatur, fantastiske farger og bar bakke byr høsten på gode muligheter for flotte turer på fjellet. Ikke bare er toppturer en god form for fysisk aktivitet, men det kan også gi flere psykiske fordeler. Her er fem helsefordeler med topptur!
1. Topptur og kondisjon
Topptur er en svært god aktivitet for deg som ønsker å forbedre kondisjonen. Hos de fleste vil pulsen øke under oppstigningen, og det er ikke uvanlige å måtte ta noen pustepauser. Drar man jevnlig på toppturer, vil turene oppleves lettere etter hvert. Kondisjonstrening styrker både hjertet og lunger, og skjelettet.
2. Topptur og styrketrening
Toppturer krever at man bruker flere muskelgrupper i kroppen. Både på tur opp og ned må musklene jobbe for at man skal kunne ta seg fram og holde balansen. Man får særlig brukt de store musklene i beina.
3. Psykiske helsefordeler
Toppturer gir ikke bare fysiske helsefordeler, men den mentale helsen får også noen goder. Kombinasjonen av frisk luft, fysisk aktivitet, og flotte og rolige omgivelser gjør noe med humøret. Denne typen trening øker endorfinene i kroppen, noe som gir en følelse av økt velvære, samtidig som det forebygger mot stress og depresjoner.
4. Utholdenhet
Drar man på topptur, må man ofte regne med å bruke litt tid. Med ulik vankselighetsgrad og varighet, finnes det en topptur for de fleste, men ofte må man sette av minimum et par timer for å få seg både opp og ned. Dettegjør at man får trent utholdenheten både fysisk og psykisk.
5. Koordinasjon og balanse
På topptur går man som regel i variert, og i større eller mindre grad i ulendt terreng. Dette gjør at man får trent både koordinasjon, balanse og stabilitet.
Vitaminer kan deles inn i to grupper: vannløselige og fettløselige vitaminer. Hovedforskjellen på disse to grupperingene er hvor lenge vitaminene blir lagret i kroppen.
Her er det du trenger å vite om fettløselige vitaminer.
Hva er fettløselige vitaminer?
Fettløselige vitaminer finnes i fettholdig mat og absorberes sammen med fettet i kroppen. Får man i seg mer enn man trenger av disse vitaminene, lagres overskuddet i kroppen, hovedsakelig i lever og fettvev. Dette gjør at det ikke er nødvendig med daglig inntak av fettløselige vitaminer, så lenge man dekker behovet over tid.
Kvaliteten på søvnen din er viktig for helsen – søvn bidrar til å lade opp energinivået, hjelper til med å sortere minner, og påvirker hvordan man fungerer i hverdagen.
Omgivelsene har en stor innvirkning på søvnkvalitet. Hvordan man har det på soverommet vil kunne bidra til søvnen, enten i positiv eller negativ forstand. Både valg av veggfarger, møbler og tilbehør og belysning kan hjelpe deg med å få bedre søvn.
Gardiner og persienner
Et helt mørkt soverom er viktig for å få best mulig søvn. Lystette gardiner eller liftgardiner gjør at man kan få det naturlige lyset inn på dagtid, samtidig som man kan få det helt mørkt på kvelden. Et annet alternativ er å bruke søvnmaske for å stenge lyset ute på natten.
Puter
Mange har nok opplevd å sove dårlig på grunn av en hard pute. Legg merke til formen, tykkelsen og mykheten på puten du velger. Det er viktig å bruke en pute som støtter kurven på nakken, slik at den passer søvnposisjonen din enten du foretrekker å sove på ryggen, magen elelr siden. Den rette puten vil bidra til en mer komfortabel og dyp søvn.
Temperatur
Temperaturen på soverommet er en avgjørende faktor for god nattesøvn. Kroppens interne temperatur er naturlig lavere gjennom natten, og hvis rommet ditt er for varmt (eller for kaldt), kan det påvirke den ideelle temperaturen og forstyrre søvnen. Så skru termostatet ned til den optimale natt-temperaturen på omtrent 18-19 grader.
Vektdyne
Vektdyner er mye brukt når det kommer til søvnproblemer. Grunnen til dette er at den tyngre vekten fra dynen kan bidra til at stressnivået synker og at man dermed sovner raskere.
Skjermer
Både mobiler, PC og TV bør holdes utenfor soverommet. Skjerbruk gjør både at man blir utsatt for skarpt lys og at hjernen underholdes eller er i aktivitet. Dette kan gjøre det vanskeligere å sovne.
Hvilke næringsstoffer gir energi? Å tilføre kroppen energi er nødvendig for å kunne fungere. Det finnes tre energigivende næringsstoffer man må inkludere i kostholdet.
Karbohydrat
Karbohydrater er et næringsstoff og kroppens hovedkilde til energi. Man deler gjerne karbohydrater inn i tre grupper som omfatter sukker, stivelse og kostfiber.
Sukker gir energi og fordøyes raskt. Man skiller mellom matvarer med tilsatt sukker og med naturlig innhold av sukker. Sistnevnte inneholder gjerne gode næringsstoffer i tillegg, mens matvarer med tilsatt sukker kun gir energi, men lite næringsstoffer.
Stivelse er en av de viktigste energikildene i kostholdet. Stivelse finner man hovedsaklig i plantebaserte matvarer som poteter, ris, korn, hvete, mais og noen grønnsaker.
Kostfiber er karbohydrater som ikke blir fordøyd i tynntarmen. Kostfiber gir lite energi, men er gunstig for fordøyelsen og har andre viktige funksjoner i kroppen som å redusere risikoen for vektøkning og hjerte-og karsykdommer blant annet.
Fett
Fett tilfører energi. Fett som ikke blir brukt opp som energi med det samme, kan lagres i kroppen til senere bruk. De fettløselige vitaminene (A, D, E og K) følger med fettet i kosten, blant annet i matoljer, meieri- og kjøttprodukter.
Det finnes flere typer fett, og mettede fettsyrer og transfett bør begrenses til henholdsvis 10 og 1 energiprosent. Det sunne fettet, flerumettede fettsyrer bør utgjøre 5-10% av kostens energiinhold, mens enumettede fettsyrer bør utgjøre 10-20%.
Protein
Proteiner kan også tilføre energi, men i mindre grad enn fett og karbohydrater. Proteiner er nødvendige for å bygge nye celler, både når det kommer til vekst og vedlikehold av kroppen. For eksempel, dersom man trener styrke må man få i seg tilstrekkelig med protein for å se fremgang. Anbefalingene sier at proteininntaket bør utgjøre 10-20% av energiinntaket i kostholdet, og dersom man er over 65 år bør det utgjøre 15-20%.
Mange kjenner nok seg igjen i det at gjøremål og plikter tar litt overhånd i hverdagen. Med enkle justeringer kan man både bli gladere og sunnere.
1.Smil
Senior
Man smiler som oftest når man er glad, men det kan faktisk gå begge veier. Man smiler fordi man er glad, og smiling gjør at hjernen frigjør dopamin som gjør oss glade. Det betyr ikke at man skal gå rundt med et falskt smil klistret på ansiktet hele tiden, men neste gang du føler deg nedenfor, prøv å smil og se hva som skjer.
2.Nok søvn
beautiful girl sleeps in the bedroom
Tilstrekkelig med søvn er avgjørende for å fungere i hverdagen. Det er viktig for helsen, hjernefunksjonen og emosjonelle velvære. De fleste voksne trenger mellom 7-8 timer søvn hver natt. Hvis du har et stort behov for å sove i løpet av dagen, eller generelt føler deg litt tåkete, kan det være at kroppen forteller deg at den trenger mer hvile. Her er noen tips for å sovne raskere.
3.Fysisk aktivitet
Trening er ikke bare positivt for den fysiske helsen. Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å redusere stress, følelser av angst og symptomer på depresjon samtidig som det gir en boost til selvfølelsen og gleden. Selv en liten mengde fysisk aktivitet kan utgjøre en forskjell. Den nye rapporten til myndighetene viser at all trening teller. Man må ikke trene for et maraton, så lenge det ikke er det som gjør deg glad selvfølgelig. Trikset er å ikke overdrive. Hvis du plutselig kaster deg selv inn i en streng rutine, ender du mest sannsynlig opp med å bli frustrert, før treningen dabber av. Følgende kan være fint til å begynne med:
Ta en gåtur rundt nabolaget hver kveld etter middag.
Bli med på en gruppetime på ditt lokale treningssenter.
Start dagen med 5 minutter tøying.
4.Kosthold
Kostholdet har stor innvirkning på både den fysiske og psykiske helsen. For å fungere optimalt må man ha et sunt og variert kosthold som sikrer tilstrekkelig inntak av de viktige næringsstoffene. Med et godt sammensatt kosthold vil kroppen få det den trenger, noe som er viktig både for kropp og hode.
5.Pust
Alle opplever stressende situasjoner eller har stressende perioder i løpet av livet. Man blir anspent og får høye skuldre. I slike stiuasjoner, og ellers i hverdagen, er det lurt å roe ned og puste med magen. Pusteøvelser har vist seg å være en effektiv måte å slappe av på dersom stresset blir for høyt.
Hviledager er minst like viktig som treningen i seg selv. Faktisk er ikke en sukessfull treningsplan komplett uten hviledager.
Å ta regelmessige hviledager gjør at kroppen kan komme seg og bygge seg opp sterkere. Det er en viktig del av fremgangen, uansett hvilket nivå du ligger på i treningen. I motsatt fall kan det å ikke ha hviledager føre til overtrening, utmattelse og lite framgang.
Fordeler
Her er noen fordeler ved å ha regelmessige hviledager.
1.Gir tid til muskelvekst
I motsetning til hva mange kanskje tror, handler ikke hviledager om å ligge på sofaen og late seg. Det er i løpet av disse dagene at de fordelmessige effektene av treningen tar plass. Hvile er spesielt viktig for muskelvekst.
Trening skaper små mikroskopiske rifter i muskelvevet. Etter trening, mens man hviler, repareres musklene og bli noe større for hver reperasjon/treningsøkt.
I tillegg oppbevarer muskelene karbohydrater i form av glykogen. Under trening bryter kroppen ned glykogen for å gi energi for treningen. Hvile gir kroppen tid til å fylle opp energilagrene før neste treningsøkt.
Dersom du trener ulike muskelgrupper for hver økt, kan dager hvor man trener den ene muskelgruppen telles som hviledag for den andre muskelgruppen som ikke er i aktivt bruk.
2.Motvirker muskelutmattelse
Hvile er viktig for å unngå treningsforårsaket utmattelse. Husk at trening tømmer musklenes glykogenlager. Dersom lagrene ikke fylles opp igjen etter trening, vil du oppleve muskelutmatelse- og ømmhet.
I tillegg trenger musklene glykogen for å fungere, selv når du ikke trener. Ved å hvile nok etter trening, vil du motvirke utmattelse ved å la glykogenlagrene fylle seg opp.
3.Reduserer risiko for skade
Regelmessig hvile er essensielt for å motvirke treningsrelaterte skader. Når kroppen er overarbeidet vil du få større risiko for å miste form og teknikk, miste vekter eller ta et feil steg. Overtrening eksponerer også musklene for repeterened stress og belastning. Dette øker risikoen for belastningsskader, noe som tvinger deg til å ta flere hviledager en planlagt.
4. Forbedrer ytelse
Når du ikke får nok hvile, kan det bli vanskelig å følge din normale rutine. For eksempel kan du bli mindre motivert til å gjøre en ekstra repetisjon eller løpe litt lenger.
Selvom du presser deg selv, kan overtrening redusere ytelsen din. Du kan oppleve redusert utholdenhet, treg reaksjonstid og dårlig ytelse.
Hvile har den motsatte effekten. Det øker energinivået og motvirker fatigue, noe som forbereder kroppen på suksessfulle treningsøkter.
5.Støtter opp om god søvn
Samtidig som regelmessig trening kan forbedre søvnen din, kan også hviledager være hjelpsomt.
Fysisk aktivitet øker energigivende hormoner som kortisol og adrenalin. Konstant trening, derimot, overproduserer disse hormonene. Du vil dermed kunne oppleve at det blir vankseligere å få kvalitetssøvn, noe som vil forværre utmattelsen.
Hvile kan hjelpe deg å få bedre søvn ved å la hormonene returnere til et normalt og balansert nivå.
Flere velger å ta en pause i treningen sommerstid. Sommeren byr på mange muligheter for å kombinere fysisk aktivitet og frisk luft.
Selvfølgelig kan det være godt å ta et par uker treningsfri i ferien, men det er ingen grunn til å sette treningen på pause gjennom hele sommeren. Det finnes en rekke aktiviteter som både er morsomme og som gir gode helsefordeler.
På sommeren har man flere muligheter for å variere gåturene. Det er flere tilgjengelige steder og føret egner seg godt for å ta føttene fatt. Enten du foretrekker å gå turer i nærområdet, dra til skogs eller vandre i fjellet. Ha gjerne litt tempo og få opp pulsen for størst mulig helsefordel.
2.Svømming
Svømming er en skånsom treningsform hvor man bruker musklene uten å belaste leddene. Denne formen for fysisk aktivitet gir bedre kondisjon og er god trening for de store muskelgruppene. På sommeren kan man svømme både i innsjøer, i havet og i bassenger – alt etter som hva man foretrekker.
3.Joggetur
Dersom du har et ønske om å utvikle en god kondisjon er jogging en svært effektiv treningsform. Kondisjonstrening har flere fordeler for helsa og bidrar blant annet til å styrke hjertet og øke forbrenningen betydelig. Å bygge en god kondisjon er tidkrevende. Det er viktig at man starter rolig og trapper opp treningen etter hvert som man blir i bedre form.
4.Sykling
Sykling er også en god form for kondisjonstrening. Det er skånsomt for leddene samtidig som det styrker de store musklene i beina. Ønsker man å drive med sykkeltrening finnes det rom for mye variasjon. Enten man foretrekker å sykle i nabolaget, langs landeveien, i terrenget eller dra på sykkelturer med familie eller venner, vil man få gode helsefordeler.
5.Stående padling
Stående padling på padlebrett har blitt en populær form for aktivitet de siste årene. Ikke bare gir det muligheter for flotte opplevelser utendørs, men det er også en god form for fysisk aktivitet. I tillegg til å trene balansen, trener man både kjernemuskulatur og muskler i armer og bein. Padlebrettene er ofte oppblåsbare og enkle å frakte, og stående padling trenger ikke å være vanskelig å lære.
Et sunt og variert kosthold som sikrer at mat får i seg viktige næringsstoffer er viktig.
Å gjøre store endringer i kostholdet kan virke overveldende. I stedet kan det være bedre å starte med mindre forandringer. Og mest sannsynlig er det mer overkommelig å starte med enkelte ting, i stedet for å ta alt på en gang.
1. Spis sakte
Tempoet du spiser i avgjør hvor mye du spiser. Det tar omtrent 20 minutter før hjernen mottar signaler om at du har spist og blir mett. Dette kan være nyttig å tenke over dersom du ønsker å gå ned i vekt.
2. Fullkornsprodukter for et sunnere kosthold
Du kan enkelt få et sunnere kosthold ved å velge fullkornsprodukter i stedet for finere varianter. Dette gjelder ulike typer mat, som brød, pasta og ris.
Fullkorn er en god kilde til:
Fiber
B-vitaminer
Mineraler som sink, jern og magnesium
3. Gresk yoghurt
Gresk yoghurt er tykkere og mer kremete enn vanlig yoghurt. Det inneholder mer protein, og er i tillegg ofte rikt på fett. Protein bidrar både til muskelvekst og virker mettende.
4. Lag en handleliste
To gode regler å ha når man skal på butikken er å lage en handleliste, og ikke være sulten. Å ikke vite eksakt hva man trenger gir rom for impulshandling, mens sult kan gjøre at du velger å handle mer usunne matvarer i tillegg.
5. Spis egg
Egg er veldig sunt, og egner seg spesielt godt til frokosten. De er rike på protein og flere gode næringsstoffer man kan dra nytte av utover dagen og i kostholdet generelt.
6. Øk proteininntaket
Proteiner har flere oppgaver i kroppen, og er blant annet med å bevare muskelmasse og motvirke muskeltap som kan oppstå ved vektnedgang og aldring.
I tillegg bidrar inntak av protein til å holde deg mett lengre, noe som gjør at du ikke blir like raskt sulten.
Gode proteinkilder er blant annet egg, meieriprodukter, nøtter, bønner og kylling.
7. Drikk nok vann
Å drikke nok vann er viktig for helsen. Vann er livsnødvendig og tar del i en rekke viktige funksjoner i kroppen som temperaturregulering, smøring av ledd, fordøyelsen og mer.
Som en tommelfingerregel trenger man 30 ml væske per kilo kroppsvekt, hver dag.
8. Velg riktig tilberedningsmåte
Måten du tilbereder maten på kan endre helseffekten betydelig.
Grilling, koking, steking og fritering er populære metoder for å tilberede kjøtt eller fisk. Vanlig fritering er eksempel på et usunt alternativ, mens koking er sunnere. Valg av riktig tilberedningsmåte vil derfor kunne bidra til et sunnere kosthold.
9. Tilskudd av vitamin D og omega-3
For oss nordmenn er det fort gjort å få i seg for lite vitamin D, særlig i vinterhalvåret. Myndighetene anbefaler de fleste å ta et tilskudd av dette vitaminet.
Omega-3 er en fettsyre man finner i fet sjømat, som laks. Den gir flere helsefordeler som å bidra til å forebygge hjerte- og karsykdom.
10. Bytt ut fastfood-favoritten din
Er du glad i å spise på restaurant eller bestille take away, er ikke det noe du må slutte med for å få et sunnere kosthold. Det du derimot bør vurdere, er å bytte ut fastfood-maten med et sunnere alternativ dersom dette er noe som spises ofte. De fleste restauranter tilbyr også sunnere alternativer. Uansett, det er lov å kose seg innimellom.
11. Prøv en ny synn oppskrift hver uke
Å bestemme seg for hva man skal ha til middag kan være en utfordring, hvor det ender med at man bruker de samme oppskriftene gang etter gang. Uansett om dette er sunne eller usunne oppskrifter, kan det å legge nye retter til menyen gjøre kostholdet mer spennende.
Prøv å lage en ny og sunn oppskrift hver uke. Dette kan endre på mat- og næringsinntaket og forhåpentligvis gi noen nye og næringsrike retter til kostholdet.
Alternativt går det også ann å lage en sunnere versjon av favorittoppskriftene sine ved å eksperimentere med ingredienser, urter og krydder.
12. Poteter
Poteter er mye brukt i både det norske og vestlige kostholdet, men hvor denne matvaren ligger på sunnhetsskalaen varierer veldig basert på hvordan man velger å tilberde den. Velg kokte eller bakte poteter for et sunnere alternativ til for eksempel fries – som inneholder mye mer av det usunne mettede fettet.
13. Spis grønnsakene først
En god måte å forsikre seg om at man får i seg grønnsakene sine, er å nyte grønnsakene som en forrett. På denne måten får man i seg alle grønnsakene mens man enda er på sitt mest sultne. Dette kan også føre til at man spiser mindre av de, muligens, mer usunne delene av matretten.
14. Spis frukt i stedet for å drikke juice
Frukt inneholder en rekke gode næringsstoffer. De er rike på både vann, fiber, vitaminer og antioksidanter. Siden frukt inneholder fiber og ulike plantekomponenter, blir det naturlige sukkeret fordøyd i et rolig tempo uten å føre til høye topper i blodsukkernivåene.
Det samme gjelder ikke for fruktjuice. Mange typer fruktjuice inneholder mye tilsatt sukker. Følg med på sukkerinnholdet, og velg fersk frukt når det er mulig!
